Det er ingenting i veien for å ha en løssluppen organisering, feil bruk av midler, dårlig salg og være uforskammet overfor kunder, så lenge man har ubegrensede midler. Men for de fleste aktører i samfunnsøkonomien er det ikke slik. Dersom man deler samfunnet opp i små enheter, får man nemlig det man kaller bedrifter, og deres interne økonomi skal gjøre at produkter selges, slik at ansatte får betalt og driften kan vare i mange år. Derfor er bedriftsøkonomi en måte å styre midlene på, slik at alle disse kravene blir oppfylt.
Men man må også ha en viss forståelse for de regler og lover samfunnet setter opp for lovmessig virksomhet, ellers så kunne alle gjort slik som de ville. Kunnskap om dette kalles rettslære og må implementeres slik som alt annet. Denne typen mikroøkonomisk teori, sammenfatter bedriftsøkonomien med samfunnsøkonomien, ved at de er deler av samme nedfalls-område.
For at man skal få oversikt over bedriftens framtid, må man både kunne fremstille et budsjett og et regnskap. Disse faktorene er med på å kunne forutsi fremtiden bedre. Uten disse faktorene ville mange flere virksomheter gått konkurs, på grunn av feil økonomistyring.
Når en virksomhet blir stor, må visse faktorer være på plass. Man må ha et styre og en organisasjon, samtidig som man må ha noen eksterne til å revidere budsjettene. Dette forenkler en god del og frigir arbeidskapasitet til å fokusere mer på kjernevirksomheten til bedriften, nemlig produktet eller tjenesten. Det kan være alt fra innkjøp av råvarer til markedsføring og opprettelse av nye kunder.
Man kan gjerne si at dersom man har god peiling på bedriftsøkonomi, så vil man kunne styre en familieøkonomi på samme måte. Det er igjen fordi man har begrensede ressurser.
