Det skilles tradisjonelt sett mellom de private og de offentlige interesser. De offentlige interessene skal i bunn og grunn sørge for at befolkningen har tilgang på de tjenester som de har krav på gjennom den norske grunnloven. Men de bedriftsøkonomiske hensiktene er ene og alene å få størst overskudd.
I mange situasjoner kan det se ut til at dette er målet uansett hvilke konsekvenser det har generelt. Man kan tradisjonelt si at en venstre-dominert regjering vil ta i bruk midler som gagner de offentlige etatene, mens en høyre-vridd regjering vil ta i bruk makt for å framtvinge bedriftsøkonomiske metoder.
Problemet med dette er at man da med ett ser på brukerne, eller befolkningen, på samme måte som man gjør med et produkt. Fokus er å få produktet ut til sluttbrukeren, eller i denne situasjonen, å få brukeren gjennom et system. Dette kan føre til at hensyn til individet faller bort.
Det er særlig i omsorgs-relaterte yrker man ser problemene med dette. Det er lav bemanning, dårlige sikkerhetstiltak, lave anbud og fokus på effektivt å gjennomføre noe som koster penger, i stedet for å ha fokus på individet og dets behov. Dette er en økende trend i norsk offentlig helsesektor.
